Avansert søk

44 treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

kul 1

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med kule (1

Betydning og bruk

  1. halvrund utvekst;
    klump (særlig på kroppsdel);
    Eksempel
    • få en stor kul i hodet
  2. øverste, kuvne del av unnarennet i en hoppbakke
    Eksempel
    • lande på kulen

kul 2

adjektiv

Opphav

fra svensk

Betydning og bruk

morsom, grei eller interessant
Eksempel
  • en kul film;
  • ha det kult;
  • den kuleste læreren på skolen

kul 3

adverb

Betydning og bruk

brukt forsterkende: helt, fullstendig

Faste uttrykk

  • kul umulig
    helt umulig
    • det var kul umulig å få dem til å endre mening

kule 4

verb

Opphav

beslektet med kald og kuling

Betydning og bruk

blåse friskt, særlig om kald vind

hav 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt haf; trolig beslektet med heve

Betydning og bruk

  1. (naturlig avgrenset del av) det store sammenhengende saltvannsområdet som dekker ca. 70 % av jordas overflate
    Eksempel
    • hav og land;
    • dra ut på åpne havet;
    • opprørt hav
  2. (større) innsjø med saltvann;
  3. stor mengde
    Eksempel
    • et hav av folk;
    • ha et hav av tid

Faste uttrykk

  • de sju hav
    verdenshavene
    • seile på de sju hav
  • en dråpe i havet
    så lite at det ikke utgjør noen forskjell
  • havets kardinal
    hummer
    • fiskehandlerne tar seg godt betalt for havets kardinal
  • havets sølv
  • himmel og hav!
    utrop som betegner overraskelse
    • himmel og hav for et vær!
  • hopp i havet!
    uttrykk som betegner overraskelse
    • hopp i havet for en nyhet!
  • høyde over havet
    fastsatt mål på hvor høyt noe ligger over havflaten;
    forkortet hoh.
    • 1000 meters høyde over havet
  • ikke en sjanse i havet
    helt uten sjanser
  • kul i havet
    helt umulig
  • meter over havet
    høyde over havet, målt i meter;
    forkortet moh.
    • toppen av fjellet er 643 meter over havet;
    • toppen er 477 meter over havet
  • meter under havet
    dybde fra havoverflaten og nedover, målt i meter;
    forkortet muh.
    • tunnelen går 260 meter under havet
  • svart hav
    uten fisk
  • til havs
    ut eller ute på havet
    • fiskebåtene dro til havs;
    • de er langt til havs

nut

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hnútr ‘kul, knute’

Betydning og bruk

avrundet, høy fjelltopp;

kulekjøring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av kul (1

Betydning og bruk

gren av skidisiplinen fristil (2) der en kjører i kjappe svinger og med innlagte hopp ned en bratt bakke med mange store kuler

kule 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt kúla ‘kul, hevelse’

Betydning og bruk

  1. rund utvekst på tre
  2. Eksempel
    • en hard kule
  3. Eksempel
    • hele kula
  4. omgang i spill
    Eksempel
    • en kule poker

Faste uttrykk

  • gå en kule varmt
    bli en opphetet situasjon;
    komme til en konfrontasjon med høy temperatur
    • når det ble for mye stress, kunne det gå en kule varmt

kul umulig

Betydning og bruk

helt umulig;
Se: kul
Eksempel
  • det var kul umulig å få dem til å endre mening

nupp 1, nuppe 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør nuppe (2

Betydning og bruk

  1. liten klump av sammenfiltret tråd eller garn (på tøy)
  2. liten klump eller kul i hud
  3. blomsterrest på stikkelsbær

Nynorskordboka 26 oppslagsord

kul 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med kule (2

Tyding og bruk

  1. halvrund utvekst;
    klump (særleg på kroppsdel);
    Døme
    • få ein kul i panna;
    • hoftebeinet viste som ein kul
  2. øvste, kuvne del av unnarennet i ein hoppbakke
    Døme
    • lande på kulen

kul 2

adjektiv

Opphav

frå svensk

Tyding og bruk

morosam, grei eller interessant
Døme
  • ein kul film;
  • ha det kult;
  • den kulaste læraren på skulen

kul 3

adverb

Tyding og bruk

brukt forsterkande: heilt, fullstendig

Faste uttrykk

  • kul umogleg
    heilt umogleg
    • det var kul umogleg å få dei med

kule 4

kula

verb

Opphav

samanheng med kald og kuling

Tyding og bruk

blåse friskt, særleg om kald vind

nut

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hnútr ‘kul, knute’

Tyding og bruk

avrunda, høg fjelltopp;

kulekøyring

substantiv hokjønn

Opphav

av kul (1

Tyding og bruk

grein av skidisiplinen fristil (2) der løypa går over kular nedover ein bakke

kul umogleg

Tyding og bruk

heilt umogleg;
Sjå: kul
Døme
  • det var kul umogleg å få dei med

kule 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kúla ‘kul, hevelse’

Tyding og bruk

  1. rund utvekst på tre
  2. Døme
    • ei hard kule
  3. Døme
    • heile kula
  4. omgang i spel
    Døme
    • ei kule poker
  5. varp, storfangst
    Døme
    • ei heil kule

Faste uttrykk

  • gå ei kule varmt
    bli ein oppheta situasjon;
    kome til ein konfrontasjon med høg temperatur
    • når det vart for mykje stress, kunne det gå ei kule varmt

nupp

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør nuppe

Tyding og bruk

  1. liten klump av ihopfiltra tråd eller garn (på slitne klede)
  2. liten klump eller kul på huda
    Døme
    • fryse så ein får nuppar i huda

kyle 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kýli

Tyding og bruk

stor kul;
Døme
  • få eit kyle i panna;
  • ta hol på eit kyle